I just wanna scream tonight, oh god let me scream.
Ligger på gulvet på magen i leiligheten min i skrivende øyeblikk, hele meg verker og jeg vil virkelig bare skrike og skrike, la tårene fosse og skrike av full hals.
Trodde ikke jeg hadde denne frykten i meg mere, trodde jeg hadde forsont meg med dette.
Men igjen griper denne urovekkende frykten tak i meg og hver muskel i kroppen står i spenn så smerten er ikke bare psykisk men i høyeste grad fysisk og. Er ikke klar for dette.
Er godt og hjemme hode langt nedi puta og bare lukke øynene nå, merker dette blir, «one of those nights» som min kjære venninne kaller dem.
Skulle gitt mye for å ha noen og krype inntil i kveld og bare fått trøst av.
Føler for å slite meg selv i biter og sette sammen igjen, er lenge siden jeg har hatt så vondt inni meg selv, 3små linjer i en sms, og så stor påvirkning på noens liv.
You gave me the gift of life, how is it fair that the same gift is so slowly taken away from u? It pains me so so much to se u in pain.I would give anything to take them away.
«Know Im forever near
The one you can always call
Right now all you know to fear
Are the shadows on your wall
Im here close enough
To kiss the tears you cry
And I will sing my Angel’s Lullaby»
I love u mum, oh so much… I love u
